SoWhat

Monday, September 26, 2005

Ettårstyggisen ser sin slutt..

Nikotintyggis skal bare brukes ett år! (tatt fra brukermanual)

Det er åtte måneder siden jeg røyket sist. Det er helt utrolig. Jeg har klart det. Sluttet å røyke, røykfri, grønne lunger osv osv..

Nyttårsaften neste år skal jeg også være tyggisfri, det blir hardt, .. litt rart å tenke på at man blir så nysgjerrig av å slutte å røyke, for erstatninger må man jo ha for alt, og jeg må bytte tyggis mot noe annet før året er omme.. blir så stresset av slike tidsfrister, glad jeg HAR vært gift, slipper jeg i alle fall det tidspresset.. been there done that liksom..

Snakker om press, jeg har så dårlige venninner. De maser, nesten sporadisk om at jeg skal begynne å leve litt. Ser jeg død ut kanskje? –og hvorfor gir de bort MITT telefonnummer til ukjente gutter på byen? Vi har jo ikke samme smak en gang! Man trenger ikke danse på bordet, eller kaste opp i søppelbøtta utenfor narvesen for å leve!

Jeg skal nyte singellivet, om andre syntes noe annet, so what!

Frityrstekt fisk.

De er så rare. (kunne egentlig stoppet innlegget her, for de fire ordene sier jo det meste)
Jeg forstår meg ikke på dem, og jeg HAR prøvd. Flere ganger. Menn er fulle av unnskyldninger, sikkert vi kvinner også, men vi må snakke om dem i så fall vi. Menn bare smeller ut med en remse, og snipp snopp, ferdig med den saken. Godta eller dø, liksom...

Mulig jeg har truffet feil menn, men en ting er sikkert, de later som, de later så immari som de virkelig er interessert i det vi sier, men legg merke til hendene og øynene for eksempel om du skal ta opp spørsmålet om dere skal dra på middag til dine foreldre. Å som de smiler pent og nikker på de søte hodene sine.. Snille gutter er skumle gutter.

Klart jeg har brent meg, trodde du kanskje ikke jeg forstod hva du tenkte på akkurat nå?! Alle har vel det, men det er ikke grunnen til at jeg skriver dette om menn. Jeg kunne ha skrevet om kvinner, men da ville innlegget blitt mye lenger, og mye grovere.. vi er jo som dere sier verst.

Hva var dette?

Det er ikke til å komme i fra, jeg har krøpet over 3 og 0 tallet, og føler meg slettes ikke attraktiv på noe som helst marked. Føler heller ikke at jeg har noen spesiell tiltrekningskraft av noe slag, men er vel i mellom mus og grå ett sted. Uklar for alt og alle.

Saken er den at i løpet av to timer i Oslos gater, så blir man bokstavelig talt gnidd av en helt fremmed mann, mens en annen, (les:ikke helt på nett) kaster kroppen sin foran meg og sier at jeg må slutte å se så bekymret ut! (han gnieren gnei meg på armen og brystet, og sa en hel masse ord jeg ikke forstod, om noen hang seg opp i ordbruken). (kroppskasteren stinket øl, så selv om han spyttet når han snakket føltes dette litt betryggende å lukte. Han husket sikkert ikke denne episoden om jeg en annen dag skulle være så uheldig å møte på samme fyr igjen..)

- men,
hva er dette? Om man er en smule forvirret fra før etter skillsmisser og annet dritt, så blir man ikke mye bedre av å bli "antastet" to ganger på to timer av vilt fremmede menn!
Jeg kom ut av butikken med et veldig bra designersolbriller. Det er slutt nå for min del, heretter skal øynene mine ikke sees, og jeg skal heller ikke bruke dem på annet en meteren foran mine føtter.

Lykkelig!
Man blir lykkeligere med en bit sjokolade i munnen enn en gulrot.
Eksperter mener det i alle fall.
Det å være ekspert er ganske enkelt tror jeg, man spiser to forskjellige ting, og ser hva som gir mest glede. Lønnen blir sikkert bedre også av en slik tittel. *tenke*

Pølse eller ost. Jeg begir meg ut på ukjent mark for å selv oppnå ekspert tittel.
(fem minutter senere)

Nå forstår jeg hvor vanskelig dette ekspert yrket er, det er umulig for en ufaglært smaks-føle-kjenner som meg å kunne vurdere to ting jeg liker så godt opp i mot hverandre. Det går simpelthen ikke. Ost og pølse gir glede, og bekymring akkurat som før.

I disse PMS-tider er det like greit å stole på sjokoladen.